Fraværets melankoli

Trond Borgen, Stavanger Aftenblad, 3 juni 1998

 Her er en kunstner som behandler fraværets estetikk.

Palmstrøms installasjon er svært vellykket, ikke minst fordi hun vet å begrense sine virkemidler. Rommet virker ikke overlesset men balanserer en objektenes stillhet med en virkning som er slående.

Tre stoler dekket av laken, i en gruppe. Fire madrasser parallelt ordnet på gulvet, med hver sin pute. En stabel skjorter på en hylle på veggen. Det er alt og det er nok.

Her er etterklang fra den Italienske arte povera - bevegelsen som bruker ”fattige” og ”ubetydelige” materialer sett i forhold til den store kunsthistoriske tradisjonen. Særlig tenker jeg på Giulio Paolini, som er en mester i å fastholde melankolien ved hjelp av enkle virkemidler, men som også trekker kunsten mot det konseptuelle.

Palmstrøm gjør det samme her, men med sin egen, personlige stemme. På putene har hun brodert enkle ord: ”Barmhjertighet”, ”Overgivelse”, ”Tålmodighet”, ”Beskyttelse” – en kunne kalle det hjemmets fire dyder, slik de til alle tider har blitt uttrykt gjennom kvinnens rolle og virke. Her gis de form ab broderinger, en tradisjonell kvinnelig huslig syssel.

Men denne installasjonen strekker seg langt utover et snevert kvinneperspektiv. Den handler først og fremst om fraværet, om savnet, om den psykiske smerten som er et resultat av denne allmennmenneskelige erfaringen. Skjortene er pent foldet og stablet med bånd rundt, og på båndet har hun brodert; ”Til døden skiller oss ad”. Det er som om disse skjortene ikke langer er i bruk, som om døden har skilt tomennesker, slik at skjortene nå bevares som fysiske uttykk for minnene som er igjen.

Sentimentaliteten styrer Palmstrøm unna fordi hun hele tiden er nøktern og bare antyder mer enn hun slår fast. Ikke minst dette gjør utstillingen til en stor opplevelse.

Broderier finnes også på laknene som dekker stolene. Her er det som om angeren har festet seg: ”Jeg mente ikke å....”. Hele installasjonen er hvit – all farge, alt liv har forlatt denne verdenen av minner. Tilbake står det hvite savnet, fraværets melankoli, i en installasjon som forsiktig bearbeider readymades, ferdigvarer som kunstneren plukker opp og forvandler til et kunstverk som er rent og sterkt.

Kritikk av utstilling på Rogaland Kunstnersenter.