Morgenbladet anbefaler - 9. november 2019
Sidsel Palmstrøm - Utstilling. Buskerud Kunstsenter 2019
Alle burde ha noe tau og stein liggende, men få vil lade rommet slik Sidsel Palmstrøm gjør i denne utstillingen, som stort sett består av manilahamp og ulike norske steinsorter. Det hele virker historisk monumentalt, og i samme hampen henger et salongbord fra taket.
Åpningstale - Buskerud Kunstsenter
Tau har vært et sentralt element i Sidsel Palmstrøms kunst de siste årene. I flere monumentale arbeider og installasjoner har hun latt tau holde om, utvide og sette små og store rom i bevegelse - både på materielle og immaterielle, direkte og indirekte måter. For om tauet definitivt er et universalverktøy, er det også billeddannende. Tauet er konkret, tauet er symbolsk.
Skrevet om “Privat eie” i Samlet og spredt 1: Kvinneblikk
Sidsel Palmstrøm arbeider med tekstilbasert skulptur og installasjoner. Verkene hennes har ofte en etterklang av Arte Povera bevegelsen som benyttet readymades og «ubetydelige» gjenbruksmaterialerler. Hun er opptatt av forbrukersamfunnets overforbruk, og de fleste av hennes verk er laget av forlagte klær, ofte bearbeidet med sirlige broderier eller presentert i enorme stabler som fyller hele rom.
Igjen og igjen
Tauet har fulgt menneskene gjennom tusener av år. I vår tid, hvor fingrene løper uanstrengt over tastaturene, kan derimot det å forholde seg til et slikt urgammelt og basalt redskap være en utfordring. Så genial enkel i sin konstruksjon, så fylt av delvis glemt kunnskap om bruk, symbolkraft og fortellinger.
Bondage og tekstiler
Anmeldelse, Kunsthåndverk nr.1. 2014. « Bondage og tekstiler» av Lars Elton.
For de fleste mennesker er tekstiler noe man har på kroppen, ikke noe som er i rommet. Når Sidsel Palmstrøm lager kunst omskapes plaggene som har vært på hundrevis av kropper til romlige installasjoner med et sterkt innslag av tvang.
MONUMENT/ Et varslet mord
Utstillingen Monument av Sidsel Palmstrøm (1967) som ble vist på Soft galleri i sommer består av ett verk. En skulptur lik en varde, laget av kasserte brukte klær, i hovedsak mørke, brune og svarte farger, sentralt plassert i rommet. Skulpturen er 240 cm høy og 210 cm bred og veier 900 kg. Til dette følger et lydspor av fuglesang som gir farge og valør til opplevelsen.
Stillheten hvit
En utstilling nesten fargeløs, en rikdom full av lavmælt intensitet, en kunst til ettertanke.
Låvebygningen på Hå er en hvit kube samtidig som den jo ikke er det: De hvite veggene – i sin tid et modernistisk renhetsideal for kunstutstillinger – bærer tydelig med seg sin fortid av gårdsdriften, og gjennom vinduene trekkes jærlandskap og hav inn som en del av kunstopplevelsen. Slik er dette et perfekt åsted for tekstilkunsten til Ingunn Bakke og Sidsel Palmstrøm.
Utdrag av åpningstale ved kunstkritiker Hildegunn Guddal Svensson
Med utstillingen Forventning her på Hå gamle prestegard, er det andre gang Ingunn Bakke og Sidsel Palmstrøm stiller ut sammen. Selv om de viser separate verk, finnes slektskap, blant annet i deres felles holdning til begrepet tid. For dette er langsomhetens kunst. Tålmodighetens kunst. Omhyggelig nøyaktighetsarbeid som beveger kunstnerne inn i det meditativt beroligende. Inn i en sammenhengende rytme - i kontrast til et moderne hit-og-dit-liv, fullt av avbrudd og korte intervall. Her omformes sekunder, minutter og timer til løkker, tråder og søm på silke, bomull og lin. Det er tidkrevende, men som Leonardo da Vinci sa det; tiden strekker til for den som bruker den.
Fraværets melankoli
Her er en kunstner som behandler fraværets estetikk.
Palmstrøms installasjon er svært vellykket, ikke minst fordi hun vet å begrense sine virkemidler. Rommet virker ikke overlesset men balanserer en objektenes stillhet med en virkning som er slående.
Tre stoler dekket av laken, i en gruppe. Fire madrasser parallelt ordnet på gulvet, med hver sin pute. En stabel skjorter på en hylle på veggen. Det er alt og det er nok.